Øre nese hals

Vi hjelper deg med alt fra vanlige plager til mer spesifikke ØNH-behov hos vår hyggelige og erfarne spesialist. Vi tilbyr moderne behandling i et trygt og imøtekommende miljø, hvor du blir godt ivaretatt fra første stund. Uansett om du trenger en grundig utredning eller rask hjelp med akutte plager, er du i de beste hender hos oss.

Tett nese (allergi, bihulebetennelse)

Tett nese er noe de fleste opplever fra tid til annen og det kan ha mange årsaker:

  • Allergi er en vanlig årsak til nesetetthet. Luftveisallergi gir hovne slimhinner som fører til nesetetthet, kløe, renning. Allergiutredning bør gjennomføres og hvis mulig begrense eksponering for det aktuelle allergenet. Behandling kan være antihistamin og kortikosteroid nesespray. Hos de som ikke opplever god nok effekt ved optimal farmakoterapi kan hyposensibilisering/allergivaksinasjon/allergen immunterapi vurderes. Vi tilbyr allergivaksinasjon her på Ygdra.

 

  • Bihulebetennelse kan føre til nesetetthet, som regel med purulent/farget sekret og trykk i ansiktet. Bihulebetennelse kan være akutt eller kronisk. Kronisk bihulebetennelse kan være med og uten polypper. Behandling med kortikosteroid nesespray hjelper mange. Det kan være behov for utredning med CT bihuler for å vurdere indikasjon for bihulekirurgi. Noen pasienten er også i behov av nyere biologisk behandling
  • Medikamenter kan gi tett nese. Spesielt overforbruk av avsvellende nesespray, men også som bivirkning av andre medikamenter. Eksempler på slike legemidler er blodtrykksmidler (alfablokkere, ACE-hemmere, betablokkere, kalsiumblokkere, tiazider), midler mot ereksjonsvansker, antidepressiver, beroligende medisiner, antiepileptika, NSAIDs og hormoner (østrogen og progesteron).
  • Anatomiske variasjoner som blant annet skjev neseskillevegg og forstørrede nesemuslinger kan gi tett nese og kan gi indikasjon for kirurgisk behandling.
  • Luftveisinfeksjoner er en vanlig årsak til forbigående tetthet. Dette er som regel virusinfeksjoner som er selvbegrensende og kun krever støttende behandling. Saltvannsnesespray, hevet hodeende om natten og eventuelt avsvellende nesespray i opptil 7 dager kan forsøkes.

Dottfølelse

Dottfølelse, trykkfølelse eller tetthet i ørene er noe mange føler på og som kan ha ulike årsaker. Ørevoks som tilstopper ytre øregang i form av en vokspropp er den vanligste årsaken og rammer særlig de som bruker høreapparat, øreplugger eller q-tips. 

Dette kan i tillegg til dottfølelse gi kløe, ubehag, fukt, smerter, nedsatt hørsel og i sjeldne tilfeller hoste som følge av stimulering av en nervegren fra nervus vagus til øregangen. Noen har anatomiske forhold som fører til trangere øregang eller øregangseksem som gjør at de er ekstra utsatt for vokspropper.

Vi utfører ørerens med øremikroskop, sug og instrumenter på en skånsom måte. Mekanisk ørerens er en tryggere og mer skånsom måte å rense ørene på enn skylling med vann som ikke skal utføres ved hull i trommehinnen, dren eller aktiv infeksjon. Dottfølelse kan også skyldes væske i mellomøret, problemer med å utlikne trykket, hørselstap eller andre tilstander.

Væske i mellomøret/Sekretorisk media otitt

Rammer hyppig barn og kan gi lett hørselstap. Som regel er sekretorisk media otitt forbigående etter luftveisinfeksjon eller akutt mellomørebetennelse, men for noen barn er det vedvarende (>3 mnd). Det kan være indikasjon for dren i trommehinnen dersom tilstanden gir hørselstap og består >3-6 mnd.

Nedsatt hørsel

Det finnes mange årsaker til nedsatt hørsel. Aldersrelatert hørselstap er det vanligste og rammer anslagsvis 2/3 av de >70 år. Når det inntreffer avgjøres av gener og miljø. Endringene kan skje så gradvis at det kan være vanskelig for den enkelte på oppdage selv, men omgivelsene sier gjerne fra. Det er viktig å avdekke årsaket til hørselstapet før man vurderer videre behandling. Hørselstap kan skyldes alt fra vokspropp, oppfyllinger i ytre øregang til tilstander som affiserer i trommehinne, mellomøre, indre øre og hørselsnerven.

Øresus

Tinnitus opplever 15 % av oss i løpet av livet. Det krever hørselsutredning, samt klinisk undersøkelse for å utelukke tilstander som krever kirurgisk behandling. Tinnitus kan behandles på forskjellige måter. Vi gjør utredningen og hjelper til med koordinering av videre behandling avhengig av alvorlighetsgrad.

Svimmelhet

Balansesystemet utgjøres av synet, proprioceptorer i muskler/ledd og balanseorganene i det indre øret som sammen sender signaler som hjernen tolker. Ved svimmelhet eller vertigo opplever vi en bevegelsesillusjon, altså følelse av å være i bevegelse når vi ikke er det. Eksempler på det kan være følelse av å være på en karusell som snurrer eller være på en båt som gynger i bølgene.

 

Krystallsyke/benign paroksysmal posisjonsvertigo er den vanligste formen for svimmelhet. Det skyldes krystaller/otolitter som har funnet veien inn i buegangene i balanseorganet. Hyppigst er det bakre buegang som er affisert, 80-85%. Dette kan diagnostiseres ved Dix Hallpikes leietest og behandles med Epleys manøver og videre hjemmeøvelser.

Andre former for svimmelhet kan være vestibularisnevritt/virus på balansenerven, fobisk postural svimmelhet, Menieres sykdom, migrenerelatert svimmelhet, blodtrykksfall, hjerneslag med mer.

Hudforandringer på hals, ansikt og hode

Solpåvirkning og solforbrenning er den største risikofaktoren for å utvikle hudforandringer og hudkreft. Huden i hode-halsområdet er eksponert og derfor spesielt utsatt. Desto lysere hud, desto større risiko. Vi utreder, tar biopsier og fjerner eventuelle hudforandringer på hode, hals og ansikt.

Neseblødning

De fleste av oss opplever å blø neseblod gjennom livet, men bare 6% trenger profesjonell hjelp. Det er vanligst hos barn <10 år og hos voksne >50år. Neseblødning kan skyldes traumer, nesepilling, fremmedlegeme, infeksjoner, overdreven bruk av nesespray, røyking, tørre slimhinner med skorpedannelse, anatomiske forandringer, blødningsforstyrrelser, høyt blodtrykk, tumor i nese/bihuler eller tilstander som gir endringer i blodkar som Mb. Osler. Ved gjentatte blødninger bør pasienten utredes av ØNH lege. Undersøkelse og behandling, samt forebyggende råd og tips får du hos oss.

Spyttkjertelplager

Spyttstein kan gi hevelse og smerter av spyttkjertel spesielt under og etter måltider. Dersom det kommer bakterier til kan man få en sialadenitt/spyttkjertelbetennelse. I akuttforløpet kan det være indikasjon for betennelsesdempende medikamenter kombinert med tiltak for å øke spyttsekresjonen. Det kan være indikasjon for antibiotika dersom det er overbevisende tegn til bakteriell infeksjon. Ved mistanke om spyttstein kan det være indikasjon for videre utredning med CT.

Øreverk

Skyldes hovedsakelig infeksjon i ytre øregang eller i mellomøret.

Øregangsbetennelse/ekstern otitt: Infeksjon og betennelse i ytre øregang. Kan gi hevelse av øregang, renning og smerter som kan bli svært uttalt. Det er vanligst på sensommeren etter mye bading. Fukt i øregang, kombinert med voks, hudrester og et varmt miljø kan gi grobunn for bakterier og andre mikroorganismer som kan gi akutt infeksjon. Infeksjon i ytre øregang behandles med ørerens og som oftest antibiotika øredråper, i sjeldne tilfeller gis også antibiotika tabletter. Dersom sopp er årsaken krever dette hyppigere oppfølging med ørerens og lokalbehandling over en periode.

Akutt mellomørebetennelse er en vanlig tilstand hos barn under <2 år, men forekommer i alle aldre også hos ungdom og voksne og da gjerne i forbindelse med viral luftveisinfeksjon. I følge nasjonal antibiotikaveileder bør barn med akutt mellomørebetennelse tilbys antibiotika ved 

  • symptomvarighet mer enn tre dager uten bedring 
  • uttalte symptomer 
  • mistanke om komplikasjoner 
  • sekresjon fra øret, av mer enn to dagers varighet
  • alder under ett år
  • «ørebarn» –
  • dobbeltsidig mellomørebetennelse hos barn under to å


Voksne med akutt mellomørebetennelse bør behandles med antibiotika.

Infeksjon i ører med ventilasjonsrør behandles primært med øredråper

Uavhengig av antibiotika anbefales det

  • smertestillende
  • hevet hodeleie 
  • slimhinneavsvellende nesedråper kan forsøkes ved samtidig rhinitt.


Ved kronisk eller tilbakevendende øreverk/renning er det viktig at man utelukker andre tilstander og sykdommer som kan være en underliggende årsak.

Fremmedlegemer

Som oftest barn med perle eller liknende i nese eller øregang. Gutter er overrepresentert. Knappebatterier krever øyeblikkelig hjelp på sykehus, det samme med fremmedlegemer i luftveien. Ring 113 ved akutte tilstander.

Snorking

Vanlig hos barn og hos voksne spesielt ved økende alder. Hos barn spiller ofte falske mandler/polypper/adenoid vev en rolle. Noen ganger er ganemandler/tonsiller også medvirkende. Hos voksne kan livstilsfaktorer som overvekt, alkohol, medikamenter, røyking være medvirkende. Behandling kan være livsstilsendring, vektnedgang, unngå røyking, unngå alkohol, unngå innsovningstabletter, samt leieendring under søvn for å nevne noe.

Søvnapne/pustestopp/
pustepauser under søvn

Hos barn krever dette oftere kirurgiske tiltak som fjerning av falske mandler og eventuelt ganemandler. Hos voksne bør man være forsiktig med kirurgisk behandling, her er CPAP gullstandarden.

Halsbetennelse/tonsillitt

Tonsillitt er infeksjon og betennelse i ganemandlene som sitter på hver side i svelget. Ved akutt halsbetennelse får man gjerne feber, hovne mandler, sår hals, svelgvansker, grøtet stemme og hovne og ømme lymfeknuter på halsen. Vanligste årsak er virus og da anbefales kun støttende behandling som hvile, væskeinntak, paracet. Det kan også skyldes bakterier og da gjerne Streptokokker som kan gi indikasjon for behandling med Penicillin eller annen type antibiotika. Ganemandlene er lymfoid vev, noen ganger kan det ved gjentatte plager være indikasjon for å fjerne ganemandlene kirurgisk ved såkalt tonsillektomi.  Akutte, kroniske eller gjentakende plager kan utredes her.

Stramt tungebånd

Stramt tungebånd kan gi vansker med amming og kan da vurderes klippet. Når barnet utvikler talespråk kan stramt tungebånd også gi uttalevansker. Vi vurderer tungebånd og kan utføre klipping av tungebånd på spedbarn ved indikasjon. 

Slimhinneforandringer

Slimhinneforandringer i nese, munnhule og svelg: Som oftest godartede forandringer, vi utreder og tar biopsier evt. fjerner på indikasjon. 

Svelgvansker

Svelging er en svært kompleks øvelse som involverer mange muskler og hjernenerver. Det er mange årsaker til svelgvansker og det krever en bred utredning. Klinisk undersøkelse inkludert fleksibel laryngofaryngoskopi er basis i utredningen her. Videre utredning med f.eks videofluoroskopi/dynamisk svelgundersøkelse eller gastroskopi koordineres på indikasjon. 

Stemmevansker

Stemmevansker over 3 uker bør utredes av ØNH lege med fleksibel laryngoskopi. Den vanligste årsaken til stemmevansker er funksjonelle plager som kan skyldes feilbruk av stemme/pust, overanstrengelse og/eller psykiske faktorer. Organiske stemmelidelser er forårsaket av infeksjoner, sykdommer eller skader og man kan se organiske forandringer som knuter, polypper, cyster, granulomer, pachyderm, papillomer, tumor eller ødem. Dette undersøkes med fleksibelt laryngoskop. 

Globusfølelse/globus pharyngis

«Klump i halsen» eller globusfølelse/fremmedlegemefølelse  er en følelse av å ha en klump eller fremmedlegeme i halsen. Dette er noe mange kjenner på fra tid til annen. Dersom det er vedvarende plager eller det opptrer sammen med andre symptomer som hoste, blodig oppspytt, svelgvansker, heshet, vekttap, feber bør man undersøkes av lege med mulighet for fleksibel laryngofaryngoskopi.